Franz Gertsch

Franz Gertsch, Maria I, 2001-2002, woodcut, image: 305 x 456 cm, sheet: 380 x 528 cm, impression no. 7

Franz Gertsch, Saintes-Maries-de-la-Mer, 2013, woodcut, print: 133 x 144 cm, sheet: 153 x 170 cm, impression no. 27 of 27

Franz Gertsch, Sommer I, 2016-17, woodcut, print: 190 x 245,2 cm, sheet: 217 x 276 cm, impression no. 6 of 16

Franz Gertsch, Schwarzwasser I, 1991, woodcut, print: 234 x 181 cm, sheet: 276 x 217 cm, impression no. 1 of 20

Franz Gertsch, Schwarzwasser II, 1993-94, woodcut, print: 202 x 183 cm, sheet: 244 x 183 cm, épreuve d'artiste

Frarnz Gertsch, Winter, 2015-16, woodcut, print: 190 x 255,6 cm, sheet: 215 x 276 cm, impression no. 12

Franz Gertsch, Sommer II, 2019, woodcut, print: 114 x 125 cm, sheet: 170 x 153 cm, impression no. 2 of 21

Short bio

Gertsch er født i 1930, og tilhører generasjonen kunstnere som etablerte seg i 1960-årene, i et Europa som etter verdenskrigen nå ble preget av den nye tids forbruk og massekultur. Gertsch’ figurative og fotorealistiske arbeider fra denne tiden er naturlig å assosiere med den europeiske popkunsten og samtidige kolleger som tyske Gerhard Richter og Sigmar Polke, samt en kunstner som Chuck Close i USA. I likhet med disse tre tok Gertsch utgangspunkt i det fotografiske bildet. Han ble i løpet av 1970-årene internasjonalt kjent for hyperrealistiske malerier, blant annet en serie situasjonsportretter av rockestjernen Patti Smith. Særlig viktig var deltakelsen på Harald Szeemanns legendariske Documentautstilling i Kassel i 1972 (Documenta 5), hvor Gertsch’ 400x600 cm store maleri Medici (1971) ble en av hovedattraksjonene. Siden da har han deltatt på Veneziabiennalen tre ganger og blant annet stilt ut på Museum of Modern Art i New York, i tillegg til å få sitt eget museum i 2002, Museum Franz Gertsch i Burgdorf utenfor hjembyen Bern.

Gertsch skulle snart utvikle en særegen stil som skilte ham fra popkunstens samfunnskommenterende og ironiske motiver. Han konsentrerte seg om atmosfæriske landskaper og detaljerte naturstudier, og nærgående, men uutgrunnelige portretter. Viktigere enn representasjonen på kunstverdenens referanseutstillinger ble nå det tidkrevende arbeidet i atelieret, og konsentrasjonen som kreves for å utvikle og utdype bildenes interne logikk og eksistensialistiske nærvær.

Det umiddelbart mest slående med Gertsch’ arbeider er størrelsen – enkelte av tresnittene måler over seks meter i lengden, og mange av bildene er ganske enkelt for store for visning i et vanlig kunstgalleri. Dernest vil betrakteren oppslukes av detaljeringen i de realistiske motivene. Til slutt vil man kanskje undres over den konsekvente bruken av monokrome farger i bildene, altså at hvert enkelt tresnitt er laget i kun én enkelt farge. Gertsch tok en pause fra maleriet i 1986, for å vie seg til å perfeksjonere teknikken i framstillingen av tresnittene. I tillegg til daet åpenbare detaljarbeidet i graveringen i treplatene, innebærer Gertsch’ grafiske verker en tidkrevende blanding og fargetesting av bindemiddel og mineralpigmenter, spesielt importert fra Japan, og grundig uttesting av det håndlagede japanpapiret for best mulig overføring av fargen fra trykkplatene til det ferdige resultatet.

Fargen spiller en helt sentral rolle for Gertsch – det fotografiske bildet blir for ham en bærer av abstrakte kvaliteter i farge og rom, eller som han selv sier det: «Jo mer jeg fokuserer på det fotografiske bildet, jo mer beveger jeg meg bort fra det» – mot en erkjennelse av at fargen og bildet har et eget liv, adskilt fra motivet. Derav følger også den repetitive dvelingen ved hvert enkelt motiv i form av serier. Gertsch kan lage opptil et dusin variasjoner over det samme fotografiske utgangspunktet, der duse farger legger seg som slør over det realistiske bildet. Denne kombinasjonen av monumentale formater og subtile variasjoner i fargearbeidet søker å avdekke ukjente og uante sider ved det alminnelige.