Eilif Amundsen
Eilif Amundsen, Stilleben med speil, 1991, olje på lerret, 54 x 61 cm, not available

Short bio

Eilif Kahrs Amundsen (Født 20. januar 1930 i Bergen. Død samme sted 1. november 2007, var en norsk maler, grafiker og tegner).

Amundsen begynte sin kunstneriske utdanning på Bjarne Engebrets malerskole i 1954. Studerte deretter ved Statens Kunstakademi under professorene Jean Heiberg (1954-55), Alexander Schultz (1955-56) og Aage Storstein (1957-58). Grafikkstudier hos Chrix Dahl på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Poul Christensen på Bergen kunsthåndverksskole. Kortere studier ved Académie Colarossi og Académie Julian i Paris høsten 1956. Også studiereiser til Spania, Roma 1960-61, New York 1967  samt Italia, Frankrike og England 1977-78. Amundsen var også selv i en årrekke overlærer i tegning ved Bergen Kunsthåndverksskole.

Han debuterte med separatutstilling i Unge Kunstneres Samfund 1960, og hadde sin høstutstillingsdebut fem år etter. Sammen med Niclas Gulbrandsen, Finn Schmidt-Melbye, Svein Strand, Johannes Vinjum og Frans Widerberg deltok han på den omstridte gruppeutstillingen ”Sekstanten” i Holst Halvorsens kunsthandel, Oslo 1963 (deretter vist i Bergens Kunstforening). Med unntak av enkelte eksperimenter der stiliserte elementer som masker i relieff ble innført på billedflaten, ble bruken av slike plastiske partier et kort mellomspill i Amundsens arbeider på slutten av 60-tallet.

Han utviklet en stadig større frihet innenfor sitt figurative idiom, og framsto i sine landskapsmotiver som en subtil gråværspoet. I malerisk dialog med så vel Camille Corots disige utsyn som bysbarnet I.C. Dahls duggfriske skystudier. Ikke minst i de atmosfærisk skiftende kystscenene fra fjerne og nære trakter, som ga stadig ny næring til bergenserens finstemte palett. Noe det djervt abstraherte og dristig malte ”Havnebilde” (1975) med summariske krankonstruksjoner lik  kalligrafiske tegn, er et talende eksempel på. Amundsen kunne også få ruskeværets rytmer til å svinge dynamisk gjennom en vital penselkoreografi.

Motsatt så med hans stilleben hvor tingene tegner seg mot lyset filtrert gjennom silende våt hverdag. Eller omgir gjenstandene med resonansen fra en gråværshimmel utenfor ateliervinduet. Oppstillingene har noe av det lavmælt suggererende hos Giorgio Morandi, men med en mindre andektig karakter og i et mer lyrisk leie enn i italienerens bilder. Noe ”Stilleben vindu” fra  2000 med sine vekselvis tette og transparente toner viser til fulle.

Amundsens håndtering av akt-sjangeren  skiller seg også fra den tradisjonelle. Det ser man klart i ”Sittende modell” fra 1986. Kvinneskikkelsen er ikke penslet til passivitet, men gjennomstrømmes av et malerisk driv som bringer aktivt liv inn i den klassiske posituren. Den tenksomme figuren hevder seg også overfor formatet, og de feminine formene reflekterer lyset som ledes inn i rommet på en måte som gjenspeiler det selvbevisste i den sittende stillingen. Slik har Amundsen eliminert enhver assosiasjon til innestengt budoar i modellens omgivelser.


- Harald Flor



Separatutstillinger i utvalg:

Unge Kunstneres Samfund, Oslo (1960).

Permanenten, Oslo (1968).

Kunstnerforbundet, (1976, 1979, 2006).

Aalesunds Kunstforening, (1979).

Galleri K, Oslo (1985, 1993, 2000, 2010).

Galleri Langegården, Bergen (1987).

Bergen Kunstforening, Festspillutstilling (1990) 

Galleri F 15, Jeløy (1990).

Baroniet Rosendal (1992).

Galleri LNM, Oslo (1996).

Kunsthuset Kabuso, Hordaland (2006).

 

Gruppe- og kollektivutstillinger  i utvalg:

”7 unge bergensmalere”, Kunstnerforbundet ,(1957).

”Sekstanten”, Holst Halvorsens kunsthandel, (1963).

”Kunstnere fra Bergen”, Åbo Konstmuseum, (1969).

”Status 70. Tilbakeblikk”, Bergens Kunstforening, (1970).

”Universitetsutsmykkerne”, Festspillutstilling i Bergen Billedgalleri, (1970).

” 3 + 3 ”, Galleri LNM, (1989).

”Stillhetens sprog. Sesjon”, Kunstnernes Hus (1993).

Debuterte på Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og UKS Vårutstilling (1956).


Litteratur:

Ole Rønning Johannesen: ”For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-årsjubileet 1963”. Bergen (1963).

Hans-Jakob Brun i ”Norges Kunsthistorie” bind 7, Gyldendal, Oslo (1983).

Oscar Thue i ”Norsk Kunstnerleksikon”, Bind 1, Universitetsforlaget, (1982).

Ivar Stranger i katalog til Festspillutstillingen i Bergens Kunstforening, (1990).

Arve Rød i katalog til minneutstilling i Galleri K, Oslo (2010).