Velkommen til virkeligheten - essay om Francesca Woodman av Karl Ove Knausgård fra Sjelens Amerika, 2013

Utdrag fra «Velkommen til virkeligheten» – essay om Francesca Woodman av Karl Ove Knausgård fra Sjelens Amerika, 2013

«Den første gangen jeg så Francesca Woodmans bilder, var i en fotobok Linda hadde kjøpt og satt inn i hyllen med kunstbøker i stuen. Omslaget viste en ung kvinne som sittende på huk i bildekanten, med haken støttet mot den ene hånden, stirret rett mot meg. Murveggen hun satt mot, var hvit men slitt, full av sprekker og flekker, og på tregulvet, grovt og ujevnt, lå det murklumper, støv, malingsflak. Kvinnens blikk var dels spørrende, dels konstaterende. Jaså, du ser på meg? Hun var kledd i en ensfarget kjole med mønster av små og store svarte sirkler. Eller var det «kom igjen, bare se» blikket sa En selvbevissthet fantes i de øynene, og en åpenhet, som det spørrende i blikket satte en grense for. 

Jeg åpnet boken og begynte å bla. Det første bildet viste en naken kvinne, hun satt på en skitten stol med sprikende bein og en glassplate presset mot magen og den hårete fitta, hodet framoverbøyd, helt dekket av langt hår. Jeg bladde videre og så en kvinne kledd i bare strømper og sko sittende med sprikende bein ved siden av en plante, hengende bryster, blek, deigete mage, ansiktet vendt mot den trompetlignende blomsten, nesen omtrent inne i den, øynene lukket. I høyre bildekant, ved siden av et avskåret speil, hang den samme kjolen som på omslagsbildet. I venstre bildekant en fuktskadet dør, nederst mørk, som om den var begynt å råtne. Jeg bladde videre, så et bilde av en uskarp skikkelse som hadde krøpet under et slags møbel, i et forfallent rom hvor tapetet hang i laser. Det var nok, det var det, jeg lukket irritert boken og satte den fra meg, fylt av noe som minnet om avsky. De der kvinnegreiene presset like opp i ansiktet orket jeg ikke.»